Post-it lapper i regn

Vet dere hva som datt ut av boken som jeg nå skriver i når jeg åpnet den? En gul og fin post-it lapp! På den sto det: "Anette, du gir liv og glede til klassen, som ingen andre klarer like bra som deg!"
Tuuusen, tusen takk, Emily! You made my day and I love you, yeaw.
Den var finest.

Noe jeg liker veldig godt (nesten like godt som fine post-it lapper gjemt inni bøker) er å gå rundt om på gaten eller sitte på benker og smile til andre mennesker. Jeg liker selvfølgelig mye annet selvfølgelig (som f.eks. fine post-it lapper gjemt inni bøker og McFlurry is), men dette er grådig fint tidsfordriv når man venter på busser eller lignende og vil spre humør.
Og det aller beste er når de smiler tilbake.
Så folkens, begynn å smil til alle dere ser!

OG gjem post-it lapper i bøkene til folk!
Jeg gjemte fin lapp i baggen til Sunniva når hun skulle reise.

Det regner, men det er fint.
Tåke er også ganske fint, men også litt skummelt. Jeg merker at jeg har blitt litt mer mørkredd nå enn jeg pleide å være. Før, når jeg ikke hadde/ikke husket drømmer om natten var jeg bare redd den ene episoden på Grøsserene på Fox Kids der den dukken ble levende, fysjameg. Gives me the creeps!

Men regn er som oftest fint.
Spesielt om man ser opp mot himmelen og lukker øynene og danser litt til musikk som bare er inni hodet ditt og du føler at du er i en musikkvideo eller en film og at verden går i sakte film.

Ikke at jeg gjør sånt, herregud.

Hei på deg, her er jeg.
Blekkulf, det er meg.