torsdag 2. oktober 2008

The show must go on!


I morgen skjer det altså. Jeg har endelig begynt å kjenne spenningen og at det kribler litt ekstra i magen i kveld. I morgen står jeg bladt 16 andre heldige som korer til nydelig og rocka Queen musikk som synes av den meget dyktige og meget hyggelige Åge Sten Nilsen. Jeg kommer til å smile munnen av meg og kose meg noe sinnsykt, forhåpentligvis! Så ja, jeg gleder meg bittelitt. I kveld var det øving og alt stemte utrolig bra! Alle er så flinke og dyktige at jeg blir helt imponert. Så kom Geir, kapellmesteren og pianist, og han skrøt enda mer av oss. Det hele toppet seg når BA og Åge kom og gjorde det samme og vi sto der alle litt røde i kinnene og kniste litt for oss sjøl. Gudåfadar. Så dette skal bli queentastisk!
Her kan dere gå inn og lese om showet og litt forskjellige dippedutter: http://www.theshowmustgoon.no/

Jeg skal kjøpe meg ny mp3spiller!
Men jeg har ikke helt bestemt meg for hvilken type og hvor mye minne jeg trenger.
Er det virkelig nødvendig med 80 eller 120 gb ....? Tror strengt tatt ikke det!

Because I'm easy come, easy go
little high, little low
Anyway the wind blows,
doesn't really matter to me,
to me.

onsdag 1. oktober 2008

Høstferie?

Det skjedde igjen. Jeg følte for å blogge litt.. Ikke av noen spesiell grunn, men jeg leste Vilde sin blogg og fikk bare et lite innfall.. Pussig.. MEN! Jeg skal ikke gjøre som med alle de andre innleggene; begynne innlegget med å si så fantastisk det er at jeg blogger igjen!
So here we go.

Jeg har begynt å skrive ned drømmene mine. Men jeg har ikke tenkt å lese de opp (skrive de ned (oppned?)) her, for de er litt spesielle. Ikke at de er jævla perverse eller noe, det er bare noe jeg tror ikke er så lurt å si med det første. Uansett, det er ikke noe big deal, jeg bare tror at noen vil synes det er litt skummelt. Creepy. Anywayz, så er dette utrolig smart! For jeg har alltid gått rundt og klaget på at jeg ikke husker drømmene mine og bare husket dem en sjelden gang eller to. Det blir for det meste i stikkord med det første, men man klarer faktisk ikke skrive så mye mer når man nettopp har våknet og det du skriver ser helt blury og fucket ut. Så nå kan jeg gå tilbake og lese og tenke ”Åjaa.. Ja, nå husker det!” Fascinerende.

I kveld har jeg vert med jenten hos Ann Helen og gjort det vanlige; spist ufattelig masse mat og skravlet om alt og ingenting. Jeg hadde ingen aning om at så få jenter kunne spise så mye mat. Og det verste er at jeg tydeligvis ikke har noe metthetsfølelse til tider og bare fortsetter å trøkke det ned. Fantastisk. Men det er så deilig å få henge med jentene hver dag, så det er verdt det uansett. Jaa, jeg ville blitt feit som en gris for dere. Det kaller jeg ekte kjærlighet!

Jeg tenkte faktisk på å skrive litt på en sangtekst/dikt what ever som jeg holder på å småskrive på. Det hender jo alltid at jeg kommer på små fraser og kommer aldri lenger enn til 5 linjer og begynner på noe nytt, men denne har jeg troen på. Me får no nett sjå på da, som bestemor sier.

Og bassen har det fint! Akkurat nå står han inne hos Jonas, siden han skulle lære seg Lovecats og da ble jeg veldig stolt over at han hørte på The Cure. Flinke storebroren! Han klarte å lære den, men han spiller så rart! Han spiller ikke med pekefingeren og langefingeren, men tommelen(?) og har så lange, tynne fingre sånn at det ser så merkelig ut der han holder. Jeg ser egentlig han for meg mer som en trommefyr, men det får våge seg. Jeg klimprer ganske ofte for tiden også. Spilte litt på en eller annen sang her en dag, men husker faktisk ikke og gidder ikke finne ut kass det var.


I morgen skal jentene på hytten til Ann Helen på Spjutøy, men lille Anette er med i et kor (der hun er yngst) som skal kore på 5/15 sanger på et Queen - show der vokalisten i Wig Wam skal synge. Store greier? Ja! Men utrolig gøy! Queen er diggbart og det blir utrolig bra + premierefest der jeg håper på å få drukket en del. Jeei! Så jentene får klare seg uten meg og heller sende meg maaasse positiv energi fra Spjutøy.

Jenny Wilson – Love and youth. Sier ikke mer.

Noen som har merket et aldri så lite språkskrifte i bloggen?
Skal det fortsette på bokmål?