mandag 16. februar 2009

Geosnacks og Benjamin Button

Jeg har verdens kuleste geografilærer!
For det første så har ikke jeg gjort noen av repetisjonsoppgavene som han sier jeg bør levere OG han bryter plutselig ut i sang når Sturla tar gitaren.
”DO YOU COME FROM A LAND DOWN UNDER!?”
Den sang vi i timen for en stund siden.

Så kaller han prøvene for ”geosnacks” :)



Jeg har hatt en fin og innholdsrik helg med fineste kjæresten, herligeste vennene som kler seg ut som det de ville bli når de var små, penger, bandøving, fin musikk og kino.

Vi så ”The Curious Case of Benjamin Button”, en helt fantastisk film som jeg og mange andre (inkludert Synne og Sunniva) grein gjennom hele siste timen. Filmen varte i 2 timer og 45 minutter, men det var virkelig verdt det! Historien trollbandt meg og Jaran sin hånd var sikkert helt knust etter jeg hadde klemt til et par ganger.
Bør sees!

Ta med lommetørkler!

fredag 6. februar 2009

Snowy

Hva synes du egentlig om snø?

Noe av det mest forferdelige i hele denne vide verden er å gå opp en tung og endeløs bakke opp til huset mitt, uten paraply, vind, snø/sludd, med en tynn bag som virkelig ikke beskytter PC mot slikt uvær. Gjennomvåt.
Det er ganske fælt.

Likevel oppfordrer jeg absolutt alle og en hver å ta turen ut i snøen en kveld. Når snøen bare ligger der urørlig og venter på deg. Du kan kjenne det knaser under føttene dine mens du går bortover gaten (ikke i byen!), hvis snøen er kram. Når det er puddersnø bør du tråkke der det bare er et tynt, mykt lag med snø, for det gir i alle fall meg følelsen av å gå på skyene. Rundt deg faller lyset fra lyktestolpene (helst de med gult lys) på snøen som har lagt seg og får alt til å glitre. Du tar på en nydelig sang på iPod’n eller bare synger en selv, som Resurrection Fern av Iron and Wine og danser rundt deg selv med armene ut og blikket opp mot stjernene.
Kan du lukte snø og frisk luft? Det kan nemlig jeg.

So people; ikke klag mer til meg over hvor mye du hater snøen, for innerst inne…..



Elsker jeg snø!

mandag 2. februar 2009

Helgen og litt om Bjarte

Helgen begynte med litt jobbing på Hjelle på Øyrane som var greit nok. Jeg fikk Jaran til å pelle seg ut til Arna fordi jeg savnet han og han hoppet selvfølgelig på første buss siden han er så fin. Han gikk innom Vestkanten og klippet seg, så han kom litt seint og jeg satt på togstasjonen og leste avisen og spiste Hjellemat imens. Til slutt kom han og vi tok bussen til Ytre Arna, Gamsevegen 23 og hadde det fint. Der levde vi lykkelig til lørdags morning da han reiste og Stine ditchet Synne og meg, så jeg ryddet faktisk rommet!
wow.
Utpå kvelden tok jeg turen til Åsane der jeg traff Marlén og hennes venninne som hadde shoppet til de droppet, videre til by'n der vi hoppet på en buss til Nesttun med Synne og snopet hennes og orientalske klær.
Vi skulle nemlig på orientalsk aften hos Kasper! Magedanserdrakten var medbrakt og jeg klirret rundt i huset hele kvelden etter den fantastiske maten som ble tilberedt av Anne Ming og Liv Sofie. Nam!
Masse gøye folk og dramaleker og en skummel Mr. Bean dukke som ikke var så skummel like vel.
Anne Ming sin far var snill og kjørte meg hjem.

Søndagen sto eg opp ukristelig tidelig, klokken 10, kjørte ut til togstasjonen med scooteren for å kjøre tilbake fordi vi ikke skulle ha Ghitaøving likevel og deretter ut i Åsane og videre til by’n med buss og videre til Jaran. Mannen som elsket Yngve <3 nydelig.

Hjem etter 1 time med Jaran og film, middag og farmorprat. Fetteren min hadde bursdag i januar og vi feiret 15-års dagen hans med alt for mye kake og prat om hverandre og Jaran og meg. Fetteren min har blitt høyere enn meg, SNUFS! Og lillebroren hans på 14 også! *sukk*



SÅNN, der var helgen min og ingenting om Bjarte.

(Synne var responsible for overskriften)